Slik jobber de beste

Det fin­nes fel­les­trekk hos indu­stri­be­drif­te­ne som lyk­kes.

De som kjen­ner Norsk industri vet at det ikke fin­nes en suk­sess­opp­skrift – det fin­nes man­ge. Like­vel er det mulig å peke på fel­les­trekk hos Nors­ke aktø­rer som bemer­ker seg som bran­sje­le­den­de, iføl­ge Finn Lange­land i Norsk industri, orga­ni­sa­sjo­nen som job­ber for vil­kå­re­ne for industri i høy­kost­lan­det Nor­ge.

– I Nor­ge er vi avhen­gig av at bedrif­ter hele tiden job­ber med pro­duk­ti­vi­tets­ut­vik­ling for ikke å sak­ke akter­ut i inter­na­sjo­nal sam­men­heng. En sek­tor vi ser man­ge som vir­ke­lig lyk­kes, er i eks­port­in­du­stri­en. Fel­les for sek­to­ren er at de er omstil­lings­vil­li­ge, og flin­ke til å ta i bruk eksis­te­ren­de kunn­skap for å ska­pe nye pro­duk­ter som sva­rer på etter­spør­sel. Et godt eksem­pel på god norsk omstil­ling er verfts­in­du­stri­en på Vest­lan­det. Der star­tet de med fiske­bå­ter, voks­te på å byg­ge sup­ply­bå­ter og i dag sat­ser de vide­re blant annet ved å byg­ge nye egge­for­me­de mer­der til opp­dretts­in­du­stri­en, sier han.

«Jeg vil si at fel­les­nev­ne­ren er tro­en på at det nyt­ter, og dyr­kin­gen av kunn­skap.»

FINN LANGELAND

Lære av hverandre

Et vik­tig pre­miss for de mest innova­tive indu­stri­be­drif­te­nes pro­duk­ti­vi­tet og omstil­lings­evne, er en kul­tur som fost­rer pre­sta­sjon gjen­nom hele orga­ni­sa­sjo­nen. Her er tyde­lig leder­skap og tyde­li­ge mål, samt til­lit og eier­skap hos ansat­te vik­ti­ge ingre­di­en­ser. En av de bes­te måte­ne å byg­ge pre­sta­sjons­kul­tur, er gjen­nom å sam­men­lik­ne seg med, samt lære av and­re flin­ke bedrif­ter, iføl­ge Lange­land.

– Vi ser at de bes­te ofte lærer av hver­and­re. Eksemp­ler fin­nes i nærings­klyn­ge­ne som står sterkt i Nor­ge i dag. Eksemp­ler er olje­le­ve­ran­dør­klyn­gen på Sør­lan­det og Vest­lan­det, den mari­ti­me klyn­gen på Sunn­mø­re, tek­no­lo­gi­klyn­ge­ne på Kongs­berg og Rau­foss, samt innova­tive mil­jø­er knyt­tet til våre uni­ver­si­tet og høy­sko­ler med NTNU og Sintef i spis­sen, for­kla­rer Lange­land.

«Vi ser at de bes­te ofte lærer av hver­and­re. Eksemp­ler fin­nes i nærings­klyn­ge­ne som står sterkt i Nor­ge i dag.»

FINN LANGELAND

Spleiselag på industrielle katapulter

Industri­bedrifter som øns­ker å knyt­te seg sam­men om forsk­ning- og inno­va­sjons­pro­sjekt går lyse tider i møte, iføl­ge Lange­land. Den­ne typen sam­ar­beid er nem­lig i stor utvik­ling her til lands. Såkal­te indu­stri­el­le kata­pul­ter, kjent fra Tysk­land og Eng­land, er en type inno­va­sjons­sen­ter for industri som gjør det mulig for bedrif­ter å dele på både kunn­skap og utstyr, og slik redu­se­re både kost­nad og risi­ko med pro­sjek­te­ne. Det er spen­nen­de tider for norsk industri.

– I for­bin­del­se med indu­stri­mel­din­gen, som er like om hjør­net, kom­mer kan­skje også mid­ler til et vir­tu­elt Top­p­in­du­stri­sen­ter, sier Lange­land.

Fellesnevneren hos de som lykkes

«Om du tror du kla­rer det, eller ikke tror du kla­rer det – så har du sann­syn­lig­vis rett,» sa Hen­ry Ford. Det fin­nes ingen man­gel på sto­re indu­stri­brag­der i Nor­ge. I hver og en av dem fin­ner du uli­ke ingre­di­en­ser og uli­ke vei­er til målet. Like­vel fin­nes det kan­skje noen fun­da­men­ta­le fel­les­nev­ne­re hos de som lyk­kes, iføl­ge Lange­land.

– Jeg vil si at fel­les­nev­ne­ren er tro­en på at det nyt­ter, og dyr­kin­gen av kunn­skap. Vide­re er det klart at når man igjen­nom 100 år eller mer har lyk­kes i Nor­ge og ute, er det kom­pe­tanse­mil­jø­er som gjen­si­dig løf­ter hver­and­re gjen­nom å fin­ne nye pro­duk­ter og nye pro­duk­sjons­me­to­der som tar det indu­stri­el­le til nye høy­der.

PÅMELDING

Andre artikler

Brunvoll – 2017

Det var en gang en sjø­syk ung­gutt som vil­le bidra til Silde­fis­ket i Mol­de på annet vis enn som mann­skap på en gyn­gen­de båt.