Smeden som ikke kunne fiske

Det var en gang en sjø­syk ung­gutt som vil­le bidra til Silde­fis­ket i Mol­de på annet vis enn som mann­skap på en gyn­gen­de båt. Som fin­ger­nem smed var han raskt ute med å lage tek­no­lo­gis­ke nyvin­nin­ger for å let­te den tøf­fe, kal­de job­ben for fisker­ne på havet.

Med en sølv­me­dal­je for sine meka­nis­ke garn­spill-vin­sjer på ver­dens­ut­stil­lin­gen i Paris i år 1900 fikk sme­den Nils N. Finn­øy blod på tann. Nå vil­le han lage semi-die­sel­mo­to­rer til den sto­re flå­ten med ca 35 fot sto­re fiske­bå­ter. Men det lil­le verk­ste­det Nils N. Finn­øy Motor­fab­rikk på Finnøya var ikke stort nok for å lage moto­rer til alle fisker­ne langs kys­ten – for hvem vil vel ro når det fin­nes heste­kref­ter til­gjen­ge­lig? Sme­den invi­ter­te like så godt alle tek­nisk inter­es­ser­te ung­dom­mer hjem til seg for å lære bort å pro­du­se­re semi-die­sel­mo­to­rer, og i løpet av kort tid var det hele 35 motor­fab­rik­ker i Møre- og Roms­dal.

Både Andreas, Anders og Arthur Brun­voll var blant de som gikk i lære på Finnøya, og i 1912 star­tet brød­re­ne Brun­voll Motor­fab­rikk. Vol­da Meka­nis­ke Veksted som Lau­rits Finn­øy i 1913 etab­ler­te som motor­fab­rikk i Vol­da etter lære­tid på Finnøya, er også en del av Brun­voll grup­pen i dag. Da mar­ke­det for semi-die­sel­mo­to­rer brått for­svant i 1965 ved de moder­ne moto­re­nes inn­tog, fant Brun­voll-brød­re­ne side­pro­pel­le­re som nytt pro­dukt­om­rå­de. Inn­mon­te­ring av side­pro­pel­ler på fiske­bå­te­ne skul­le løse et gam­melt pro­blem når den sprel­len­de sil­den i nota skul­le trek­kes inn, nem­lig å unn­gå kol­li­sjon mel­lom båt og not. Og slik star­tet suk­ses­sen for fjor­årets vin­ner av Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift.

«Produsere-i-Norge strategien»

Til­fel­dig nok er Odd Tore Finn­øy både olde­bar­net til den sjø­syke sme­den og kon­sern­sjef i Brun­voll AS og Brun­voll grup­pen. Han mener den vik­tigs­te grun­nen til at de ble Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift i fjor er det lang­sik­ti­ge eier­per­spek­ti­vet. Kon­ser­net er fort­satt eid 100 pro­sent av Brun­voll­fa­mi­li­en.

– 1992 er et vik­tig år for­di outsourcin­gen til lav­kost­nads­land begyn­te for alvor. Lede­ren i Brun­voll på den tiden, Ottar Brun­voll, men­te at det­te lang­somt vil­le dre­ne­re bort kom­pe­tan­sen i sel­ska­pet, og defi­ner­te der­for en anti-outsourcing stra­te­gi. Den heter «pro­du­se­re-i-Nor­ge stra­te­gi­en», og som nav­net til­si­er er det akku­rat det vi gjør i dag. Det­te har vært, og er fort­satt, et lang­sik­tig arbeid som i dag gjen­spei­ler seg i arbei­det vi gjør med digi­ta­li­se­ring, auto­ma­ti­se­ring og robo­ti­se­ring.

Med stort fokus på å byg­ge kom­pe­tan­se internt og ikke slip­pe den ut til leve­ran­dø­rer i lav­kost­land, er Brun­voll sta­bi­le i sin posi­sjon som en av ver­dens leden­de pro­du­sen­ter for pro­pell og thrus­ter­sys­te­mer til frem­drift, manøv­re­ring og posi­sjo­ne­ring av avan­ser­te skip glo­balt. Det er «The Brun­voll Way», som den inter­ne pro­duk­sjons­me­to­dik­ken omta­les som, er også en stor bidrags­yter til.

– Vi har man­ge pal­lett­ba­ser­te fem-akse maski­ne­rings­sent­re som gjør at et emnet kan bear­bei­des fra alle kan­ter. Hele poen­get med det­te er at du skal spen­ne opp arbeids­styk­ket kun én gang, på palet­te­ne i maski­ne­rings­sen­te­ret. På den måten kan ope­ra­tø­ren gå hjem klok­ken 16 mens maski­ne­ne job­ber vide­re i to skift til over nat­ten. Det­te er vår egen tek­no­lo­gi som vi har utvik­let for å kla­re å kon­kur­re­re, og mye av det had­de ikke vært mulig hvis vi had­de foku­sert på ett kvar­tal om gan­gen, for­tel­ler Odd Tore.

Den røde, digitale tråd

Selv om Brun­voll pro­du­se­rer kom­po­nen­ter det kan­skje bare lages én av i året er det nødt til å auto­ma­ti­se­res for kon­kur­ranse­dyk­tig­he­tens skyld. Odd Tore mener det­te er grunn num­mer to til første­plas­sen i fjor.

– Alle våre pro­pell- og thrus­ter­sys­te­mer må spe­sial­de­sig­nes, og vi er avhen­gi­ge av å auto­ma­ti­se­re på lave volum. For å greie det­te har vi utvik­let en sys­te­ma­tikk der alle data som leg­ges inn fra design­fa­sen, gjen­nom salgs­ar­bei­det og vide­re i pro­duk­sjons- og leve­rings­fa­sen og ender opp i våre opp­føl­gings­sys­te­mer i etter­mar­keds­ar­bei­det. På den­ne måten har vi lett til­gjen­ge­lig alle data om våre pro­dukt, også hvor alle pro­dukt er instal­lert, når de sist var ved­li­ke­holdt, og hva som even­tu­elt har skjedd hvis de er utsatt for ska­de. Det betyr at alle våre admi­ni­stra­ti­ve sys­tem er kob­let sam­men. Det­te kal­ler vi internt den digi­ta­le røde trå­den.

Nå har Brun­voll også begynt med maskin­læ­ring og de førs­te maski­ne­ne med den­ne tek­no­lo­gi­en står og går i dag.

– Hele tiden spør vi oss selv: Hvor­dan kan vi kla­re å kon­kur­re­re med utlan­det? Er vi konkur­ranse­dyktige nok nå? Maskin­læ­ring er en føl­ge av det­te, og et eksem­pel er sli­pe-robo­ten vår. Den har sen­so­rer som opp­fat­ter hvor slipp papp­ski­ven den sli­per med er, og ut i fra det­te bestem­mer den for eksem­pel hvor mye trykk den må leg­ge på arbeids­styk­ket, sier Odd Tore.

Langsiktig kompetansearbeid

«Produsere‑i Nor­ge stra­te­gi­en» og dens mål om å hol­de kom­pe­tan­sen hjem­me er noe Odd Tore og res­ten av Brun­voll pri­ser like høyt i dag som for 26 år siden. Der­for er de sta­dig rundt omkring til ung­doms­sko­ler og for­tel­ler om sel­ska­pet, og invi­te­rer også 10. klas­sin­ger fra nabo­kom­mu­ne­ne til årlig kar­rie­re­dag.

 

– Med de klima­ut­ford­rin­ge­ne vi står over­for nå er det vik­ti­ge­re enn noen gang å lage nye løs­nin­ger slik at pro­duk­te­ne våre blir så bære­kraf­ti­ge som mulig. Det kre­ver enda mer intern­kom­pe­tan­se, og det får du ikke kjøpt. Der­for har vi en stor kon­tin­gent med lær­lin­ger som vider­ut­vik­les som fag­ar­bei­de­re internt. Det­te mener jeg er den tred­je grun­nen til at vi ble Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift. Kom­pe­tanse­byg­ging er ingen quick-fix, det har vi visst og etter­levd siden 1992, sier Odd Tore.

 

Godt er det at ikke alle egner seg like godt til havs, og det er utro­lig å ten­ke på at indu­stri­even­ty­ret Brun­voll star­tet med en sjø­syk smed. Med alle sine pro­duk­ter pro­du­sert i Nor­ge og en eks­port­an­del på over 90 pro­sent, omset­ter Brun­voll for over en mil­li­ard kro­ner i året. At de lever opp til fjor­årets første­plass er det ingen tvil om.

Brun­voll ble Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift i 2017. Bli med i kon­kur­ran­sen for 2018. Fyll ut skje­ma­et under, det tar mind­re enn fem minut­ter.

PÅMELDING

Andre blogginnlegg

Digital temperaturmåler 2019

Digital temperaturmåler 2019

Hvor­dan vi leg­ger til ret­te for en over­gang til et digi­talt nærings­liv vil være avgjø­ren­de for norsk verdi­skap­ning i frem­tiden.