Det produktive forbildet

Alt som kan lages av olje kan lages av tøm­mer, spørs­må­let er hvor­dan man gjør det lønn­somt, sier Bor­re­gaards Fab­rikk­di­rek­tør Ole Gun­nar Jakob­sen.

I Sarps­borg, med Glom­ma sild­ren­de for­bi på den ene siden og grøn­ne åkre som en vest­over­vendt støt­dem­per, lig­ger ver­dens mest avan­ser­te bio­raf­fi­ne­ri. Bor­re­gaard er en del av sva­ret på frem­ti­dens utford­rin­ger både når det gjel­der mil­jø, kli­ma og res­surs­til­gang. Like­vel er det ikke pro­duk­te­ne i seg selv som gjor­de at de vant Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift i 2014, men hel­ler hvor­dan de klar­te å øke pro­duk­ti­vi­te­ten i den tøf­fe kon­kur­ran­sen inter­na­sjo­nal industri byr på.

Norges mest høyteknologiske driftssenter

Ver­di­en av det hver enkelt ska­per må øke for å hol­de pro­duk­ti­vi­te­ten oppe i norsk industri, som i dag mer enn noe annet er en kunn­skaps­næ­ring som sta­dig job­ber smar­te­re og mer effek­tivt.

– Vi inves­ter­te over 80 mil­lio­ner kro­ner i et nytt drifts­sen­ter som stod fer­dig i 2010 – det har vært avgjø­ren­de for vår suk­sess. Her sty­rer kom­pe­ten­te ope­ra­tø­rer 20 inte­grer­te fab­rik­ker som for­sy­ner hver­and­re med råstoff, for­tel­ler Jakob­sen.

Drifts­sen­te­ret er desig­net etter inspi­ra­sjon fra ver­dens­le­den­de mil­jø­er innen kon­troll­rom, fjern­sty­ring av fab­rik­ker og sik­ker­het. Sen­te­ret er det mest høy­tek­no­lo­gis­ke i sitt slag og behand­ler over 25 000 sig­na­ler fra alle fab­rik­ke­nes pro­duk­sjons­pro­ses­ser. Det sik­rer god intern sam­hand­ling, som igjen fører til økt kva­li­tet, pro­duk­ti­vi­tet og bed­re HMS-for­hold.

– Ope­ra­tø­re­ne er også vir­ke­lig en stor del av den­ne suk­ses­sen. Kom­pe­tan­sen de har er i høy grad spe­sia­li­sert og av kri­tisk betyd­ning for oss. Vi vil tren­ge fle­re kom­pe­ten­te ope­ra­tø­rer i åre­ne som kom­mer, sier Jakob­sen.

Bor­re­gaards pro­duk­ti­vi­tet avhen­ger blant annet av aktiv tek­no­logi­bruk og kon­ti­nu­er­lig omstil­ling. Sel­ska­pet opp­le­ver god vekst innen spe­sia­li­ser­te pro­duk­ter og økt lønn­som­het. På 15 år har de økt omset­nin­gen per ansatt fra 1,5 til 4 mil­lio­ner kro­ner. I dag er det åtte år siden drifts­sen­te­ret kom til liv, og i mel­lom­ti­den har Bor­re­gaard hatt nok å hen­ge fing­re­ne i.  

«Fra skogen»

 

I 2015 fikk Bor­re­gaard EU-støt­te for det som i dag er et av sel­ska­pe­ts vik­tigs­te inno­va­sjons­pro­sjekt. Exil­va, som gans­ke pas­se­lig betyr «fra sko­gen» på latin, er mikro­fi­bril­lær cel­lu­lo­se og Bor­re­gaard er de førs­te i ver­den til å set­te det i stor­ska­la pro­duk­sjon.

– Kort sagt er det snakk om cel­lu­lo­se som split­tes opp i et kom­plett nett­verk av fib­ril­ler – ørsmå fib­re som er hund­re gan­ger tyn­ne­re enn et hår­strå. Selve pro­duk­tet er en gel som består av 98 pro­sent vann og to pro­sent mikro­fi­bril­ler, for­tel­ler Jakob­sen.

– Det uni­ke med mikro­fi­bril­lær cel­lu­lo­se er at det til­fø­rer flek­si­bi­li­tet og styr­ke sam­ti­dig som det hind­rer at væs­ke sepa­re­res. Den gir også kon­sis­tens og bin­der vann. Anven­del­ses­om­rå­de­ne er man­ge, blant annet innen til­set­ning i lim, maling, vaske­mid­ler, kos­me­tikk og kom­po­sitt­ma­te­ria­ler, for­tel­ler Jakob­sen.

I til­legg til Exil­va har Bor­re­gaard også job­bet vide­re med å effek­ti­vi­se­re sty­rin­gen av fab­rik­ke­ne. Det­te inne­bæ­rer blant annet alarm­op­ti­ma­li­se­ring, utbed­ring av utstyr for mer sta­bil drift, samt opti­ma­li­se­ring av skjerm­bil­der.

– Akku­rat nå er vi også i gang med er pro­sjekt for digi­ta­li­se­ring av arbeids­pro­ses­ser innen ved­li­ke­hold, effek­ti­vi­se­ring av lager og logis­tikk gjen­nom en appli­ka­sjon desig­net for å opti­ma­li­se­re lager og dis­tri­bu­sjon, sier Jakob­sen.

Flytte holdninger i samfunnet

 

Bor­re­gaards hoved­mål er å leve­re bære­kraf­ti­ge løs­nin­ger basert på for­ny­ba­re råva­rer og unik kom­pe­tan­se. At Nor­ges Smar­tes­te Industri­bedrift løf­ter frem det­te synes Jakob­sen er flott.

– Det­te er en bra måte å løf­te frem bedrif­ter i norsk industri som gjør det bra og kon­kur­re­rer godt i det inter­na­sjo­na­le mar­ke­det. Jeg tror også det bidrar til fokus og for­stå­el­se for hvor vik­tig indu­strien er for å opp­rett­hol­de vel­ferds­sam­fun­net vårt, sier Jakob­sen.

I 2016 pub­li­ser­te ESG-rating­sel­ska­pet Sys­t­ana­ly­tics en inves­te­rings­rap­port med tit­te­len «10 for 2016 – The Paris Agreement». Rap­por­ten pro­fi­le­rer ti sel­ska­per med bære­kraf­ti­ge for­ret­nings­mo­del­ler som gjen­nom­fø­rer uni­ke til­tak for å møte klima­end­rin­ge­ne. Blant sto­re, inter­na­sjo­na­le navn er også Sarps­borg-bedrif­ten.

 

– Det er tøft å job­be smart, inno­va­tivt og sam­ti­dig være konkur­ranse­dyktige med et bære­kraf­tig pro­dukt – spe­si­elt i Nor­ge. Det «grøn­ne skif­tet» er ikke bare et sel­skap pak­ket inn i grønt papir, det er et gjen­nom­tren­gen­de øns­ke om å etter­late ver­den bed­re til de som kom­mer etter oss. Fle­re bedrif­ter bør ha det­te i bak­ho­det. Vi må flyt­te noen hold­nin­ger i sam­fun­net, og den­ne pri­sen er et godt til­tak i så hen­se­en­de, sier Jakob­sen.

PÅMELDING

Andre blogginnlegg

Digital temperaturmåler 2019

Digital temperaturmåler 2019

Hvor­dan vi leg­ger til ret­te for en over­gang til et digi­talt nærings­liv vil være avgjø­ren­de for norsk verdi­skap­ning i frem­tiden.